Nytt år nye muligheter

Siste året gikk ikke akkurat ut med de rekordstore avlingene av frø, men det må vel bety at da blir det mye bedre i år, for det skal jo svinge!

Har vært litt pessimist i forhold til mulighetene for gode kløverfrøavlinger i år, nå er jeg optimist igjen. Trodde kanskje at de dårlige forholdene for humlene sist år har resultert i få humledronninger, vel det har vel delvis gjort også. Så fikk jeg muligheten til å se en rapport som Tor Bollingmo (for noen av oss kjent som han som fant slåttehumle (Bombus subterraneus) i Sandefjord i juni -11) har skrevet etter å undersøkt humlearter i et par kløverfrøenger i Stokke. Egentlig oppløftende, siste undersøkelse ble gjort i slutten av august og han fant flere av de humlene vi gjerne vil ha i kløverfrøenga. Konklusjonen hans var at det er en ganske rik humlefauna i området, og han fant faktisk flest hagehumler! Hagehumla(B. hortorum) er vel kanskje mesteren i kløverfrøenga. Dessuten fant han bakkehumle (B. humilis) som er en av de rødlista artene, altså utrydningstrua, og det er også en av de med lang tunge.

Ok, så er vi optimister for kommende frøsesong.

En skal være optimist for den en driver med, men det er ikke nok, en må ha kunnskap også, ellers blir det vanskelig. Nå har Norsk Landbruksrådgiving starta arbeidet med å få flere rådgivere på frø, det var Norsk Frøavlerlag som ba om at det måtte gjøre noe mer aktivt og arbeidet er allerede satt i gang. Det vil si det er bestemt noen datoer, 30.januar samles noen rådgivere for å lære mer om frøavl. Flere aktiviteter er også planlagt, så dette skal gå bra.

Nå er det bare å glede seg, jeg er spent på å se de gjenlegga jeg var innom i høst,  noen av dem ligger an til å gi virkelig gode avlinger.

Ikke så mange som vi trodde

Økologisk frøavl må det satses på dersom målene om økologisk landbruksproduksjon skal nås. NLR Viken gjennomfører en del forsøk i Bioforsk sitt økologiske prosjekt, i tillegg har vi rådgivingsgrupper og fagmøter for øko-frøavlerne.

Vi hadde en frøsamling i går med frøavlere og frøfirma, det ble en liten vekker for noen av oss, vi ser at vi kanskje har nok økologiske frøavlere allerede. En ting er hvilke mål regjeringen setter, en annen hva som faktisk skjer. Frøavlen må være tilpasset den produksjonen den skal serve, når den ikke er så stor tross alt, så blir behovene heller ikke så store.

Tror nok at noen i sitt stille sinn tenkte at her blir det viktig å holde på kontraktene videre, dette blir ikke en produksjon for de mange. Da blir det også viktig å fortsette den grupperådgivingen vi har startet, det skal en del aktivitet til for å klare å bevare et godt faglig miljø med få deltakere.

Jhn Ingar

Nettverk

I går fikk jeg en telefon på vei hjem fra jobb, det var en av de jeg ofte har kontakt med som var på “tråden”.

Med en antydning til latter i stemma sier han:

Jeg trodde det var fag dere skulle snakke om da dere dro på konferanse til Finland også ser jeg det er bilde av dere i Svensk Frötidning, i en bastu!

Joda, det var riktig det, vi var i bastu i Finland, ikke hvilket som helst sted heller, det var hos Koskenkorva.

Konferanser og møter er mer enn bare fag, det er nettverk også. Å bli kjent med andre gir en mulighet til å vite hvem en kan kontakte når en trenger litt faglig hjelp. Nettverk og fagmiljø er en viktig del både for å trives i jobben, men også for å klare å gjøre en god faglig jobb.

I sommer har vi samles noen stykker flere ganger gjennom sesongen for å se på økologiske forsøksfelt og frøenger, dette er også mer enn fag, det er nettverksbygging og utvikling av fagmiljøet. Jeg håper, og tror det også, at disse samlingene har vært faglig nyttige for de som har vært med, men i tillegg tror jeg samlingene bidrar til å skape og vedlikeholde et fagmiljø som gjør det mer moro å drive med frøavl.

Et godt miljø kommer ikke av seg sjøl, flere må bidra for at en skal få et godt miljø. I Vestfold er det mange som bidrar, frøavlere, frøavlslag, rådgiving og de(den) som representerer det offentlige.

En kollega av meg på Vestlandet fortalte at han hadde blitt spurte av naboen, en russisk dame som hadde slått seg ned her, om litt hjelp slik at hun kunne få litt mer ut av forretningene hun hadde startet:

Kan du hjelpe meg å danne nettverk, det som vi på russisk kaller korrupsjon?

John Ingar

Frøavl

Noen av oss er heldige og får arbeide med interessante fag hvor det er et godt faglig miljø som drar alle framover. En av de er meg, at jeg skulle bli interessert i frøavl var tilfeldig. Vi lærte, så vidt jeg kan huske, ikke noe som helst om frøavl da jeg tok agronomutdanning på Søve i Telemark. Med jobb i det som nå er Norsk Landbruksrådgiving Viken er frøavl et viktig fagområde, Vestfold har en svært stor andel av frøavlen i Norge til tross for at det dyrka arealet ikke er så veldig stort. At frøavlerne skaper et godt fagmiljø her er naturlig nok, men jeg er også en del i kontakt med frøavlere i andre fylker også og ser at frøavlerne der er like engasjerte.

Fra skårleggingsdemonstrasjonen i Vestfold 2011

Dette året har ikke vært noe godt frøår, men det kommer helt sikkert gode år igjen, og tross alt det finnes noen som har klart å få gode avlinger i år også, helt svart er det ikke. Dårligst har det gått for rødkløverfrøavlerne tror jeg, samtidig er det et lyspunkt der, vi har jo snakket mye om å få bedre forhold for humlene som kløverene er avhengig av for å gi frø, i å ble det funnet Slåttehumle i Sandefjordsområdet. At den finnes gir et håp om at det skal være mulig å få tilbake en større bestand av langtunga humler, men det må jobbes for å lykke med det.

Vi publiserer fagartikler for medlemmene våre på http://viken.lr.no

John Ingar